No må eg ha ein pause i matte/ped oppgåva, så no får eg ta for meg litt i bloggen!
I denne økta hadde me om veiledning og vurdering, to viktige pedagogiske aktivitetar som tek sikte på å fremje læring, utvikling og vekst. No vel eg å bruke det same uttrykket som Åshild, nemleg veiledning (ikkje rettleiing), då eg synest veiledning seier meir enn rettleiing.
For å byrje med veiledning; kva er veiledning og kva går det eigentleg ut på i pedagogisk samanheng?
Som lærar skal eg kunne veilede elevvane mine på ein god måte for å fremje læring. Dette krev ein god munnleg dialog. Det er då viktig med eit godt tillitsforhold mellom meg og eleven, der me er likeverdige som personar, men der eg framstår som den meir kompetente andre, den med mest fagkunnskap (asymmetrisk relasjon). For å oppnå dette må eg kjenne eleven godt, og eleven må kjenne tryggleik.
Som veileder må eg kunne stille dei gode spørsmåla, gje råd, korrigere og vere utforskande saman med den som vert veileda. Eg må unngå ord som ”alltid” og ”aldri”. Eleven må få tilbakemelding på både det som er bra, og det som kan bli betre. Det som kan bli betre, må leggjast fram på ein positiv måte. (Ein må ikkje gi ros i ”hytt og vær”, det vil verke mot sin hensikt, men være ekte i sin tilbakemeld.). Derfor må det alltid fokuserast på det positive, samstundes som tilbakemeldinga må vere konkret, sakleg og konstruktiv. Dette for at eleven skal kunne setje seg konkrete mål og sjå konkret kva han må jobbe med for å nå måla. Derfor må eg som veileder òg kunne vise empati og motivere eleven til å nå måla sine, og sørgje for at måla ikkje er urealistiske i høve eleven sitt nivå (jmf meistring og tilpassa opplæring). Det er viktig å hugse på at eg ikkje må samanlikne elevane med kvarandre. Kvar elev må veiledast og vurderast individuelt. Veiledning kan òg gå på andre ting enn akkurat det faglege, som t.d
sosiale ting som trivnad og miljø. Det er viktig å sjå heile mennesket!
For å byrje med veiledning; kva er veiledning og kva går det eigentleg ut på i pedagogisk samanheng?
Som lærar skal eg kunne veilede elevvane mine på ein god måte for å fremje læring. Dette krev ein god munnleg dialog. Det er då viktig med eit godt tillitsforhold mellom meg og eleven, der me er likeverdige som personar, men der eg framstår som den meir kompetente andre, den med mest fagkunnskap (asymmetrisk relasjon). For å oppnå dette må eg kjenne eleven godt, og eleven må kjenne tryggleik.
Som veileder må eg kunne stille dei gode spørsmåla, gje råd, korrigere og vere utforskande saman med den som vert veileda. Eg må unngå ord som ”alltid” og ”aldri”. Eleven må få tilbakemelding på både det som er bra, og det som kan bli betre. Det som kan bli betre, må leggjast fram på ein positiv måte. (Ein må ikkje gi ros i ”hytt og vær”, det vil verke mot sin hensikt, men være ekte i sin tilbakemeld.). Derfor må det alltid fokuserast på det positive, samstundes som tilbakemeldinga må vere konkret, sakleg og konstruktiv. Dette for at eleven skal kunne setje seg konkrete mål og sjå konkret kva han må jobbe med for å nå måla. Derfor må eg som veileder òg kunne vise empati og motivere eleven til å nå måla sine, og sørgje for at måla ikkje er urealistiske i høve eleven sitt nivå (jmf meistring og tilpassa opplæring). Det er viktig å hugse på at eg ikkje må samanlikne elevane med kvarandre. Kvar elev må veiledast og vurderast individuelt. Veiledning kan òg gå på andre ting enn akkurat det faglege, som t.d
sosiale ting som trivnad og miljø. Det er viktig å sjå heile mennesket!
I pedagogisk samanheng er målet med vurdering å gi informasjon. Denne informasjonen kan virke som ein ytre motivasjon, og ein spore til auka innsats. Den kan og virke demotiverande dersom den vert gjeven på feil måte. Det skiljast mellom summativ vurdering og formativ vurdering. Summativ vurdering vert ofte gjeven ved slutten av utdanninga eller kurset (karakterar), dvs at ein vurderer ein elev sin kompetanse på eit gitt tidspunkt (vurdering av læring). Formativ vurdering er vurdering som vert gitt undervegs, og har som mål å vidareutvikle eleven sin læring (vurdering for læring) (Wittek, 2006).
Det er fleire viktige aspekter ved vurdering, og eg vil berre kort nemne dei her; 1.Veiledning fremje motivasjon, læring osb), 2. bedømming (info til elev og føresette, karaktersetting), 3. informasjon (samf,, arb. gjevar, skular osb) 4. skulevurdering (kvalitetssikring av læringsarena, kartlegging) og 5. seleksjon/utvelging (grunnlag for inntak til videreg./høgskule). Sjølvvurdering er ei òg viktig faktor, og det er trong for elevmedverknad på alle trinn, fordi det er med på å auke eleven sitt læringsutbytte.
I samband med LK-06 er det kommen mange nye ord og formuleringar, me snakkar om eit nytt vurderingsspråk. Tradisjonelt har vurderinga i norske skular vore summativ, men no går det meir over til ein formativ vurderingsform. Det vil sei at me går frå vurdering av læring til vurdering for læring. Det vert og lagt større vekt på eigenvurdering, dvs større grad av elevmedverknad. Noko som er viktig å merka seg i samband med vurdering og tilpassa opplæring, er at alle elevar skal vurderast etter same kompetansemål, dvs at det er ikkje lov å krevje mindre av dei med lave føresetnadar… Noko å tenkje på?
Til slutt nokre ord om gruppearbeidet denne gongen. Eg synest det var ei kjekk oppgåve me fekk, der me skulle prøve oss på å gje ei vurdering. Det er ikkje lett, i alle fall ikkje når ein er fersk. Eg trur det er noko som ”går seg til” etter kvart som ein får meir erfaring. Men sjølv røynde lærarar må av og til spørje kollegaer om ein ”second opinion”. :) Det er uansett kjekt og nyttig at me får prøve oss litt i dette, skulle gjerne hatt litt av det før me var i praksis, for då måtte me gje tilbakemelding på arbeidet elevane gjorde. Det hadde vore greitt å hatt litt kjennskap til dette emnet før me måtte gjere det i ”røynda” :)
2 kommentarer:
Hei Kari! Jeg synes du skriver fint om denne økte. Jeg var ikke tilstede under denne økten, men din blogg virket som en god oppsumering av det som ble gjennomgått. Jeg savner at du kommer litt med dine egne meninger og tanker om ting underveis. Det er fint at du skriver hva du som lærer kan gjøre hele tiden. Synes ellers at du har en veldig fin blogg:)
Hei Ida!
Takk for kommentar. Du har sikkert rett i at eg kunne vore flinkare å komme med eigne med eigne meiningar undervegs. Skal prøve å rette på det neste gong :)
Legg inn en kommentar