Eg var inne på NRK nett og såg programmet om dei stille barna. Det gjorde inntrykk på meg, for det er sant som dei sa at det er eit forsømt område i skulen og eit stort problem. Skilnaden er at dei innagerande berre skapar trøbbel for seg sjølv, medan dei utagerande skapar trøbbel for alle rundt seg, og dermed vert det fortare/lettare gjort noko med. Men det å vere stille vert eit problem når dei trekkjer seg tilbake i sosiale samanhenger, og det hindrar dei i å etablere vennskap fordi dei trur at ingen vil vere ilag med dei. Dei får så mange vonde kjensler og dei gruer seg til kvar time og kvart friminutt. All gruinga blir til hinder for å lære. Det er jo heilt forferdeleg!
Det har vore mykje fokus på dette med mobbing dei siste åra. Eg trur nok at det kan ha hjelpt noko, men er langt i frå overbevist om at me har fått bukt med mobbinga i norske skular. Me høyrde i programmet at stillheita kan ha fleire årsaker. Mange av desse stille barna vert mobba. Andre har psykiske problem eller problem i heimen. Nokre er berre stille av natur. Uansett er det viktig at me som lærar opprettar kontakt med desse barna, og gir dei TID. Me må vise at me bryr oss. Når kontakten er etablert kan me komme vidare inn på kva som er sjølve problemet.
God dialog med heimen er og viktig for å avdekke problemet og sørgje for at dei barna som treng det, får hjelp. Me må spele på lag med heimen for å styrke sjølvfølelsen og sjølvtilliten til desse barna, og det kan me gjere ved å gi dei tid, og vise at me bryr oss og ønskjer å vere ilag med dei! Dette med å vise omsorg og å sjå kvar einskild elev hadde faktisk me som første yrkesetiske bod for lærare. Og det er eit kjempeviktig bod! Lurer berre på om me klarer å gjennomføre det i praksis når me kjem ut i jobb? Har me TID? i ein travel kvardag?
4 kommentarer:
Vil bare si LYKKE til på slutten. Du MÅ ha trua på deg selv, for er det noen som skal få det til, så er det deg :D
TUSEN takk for innsatsen din på motivasjonsoppgava :D Vet ikke hva vi skulle gjort uten deg... :S
Lykke til med resten, og du må passe på at du ikke sliter deg helt ut :P
Ville bare si at dette var et veldig fint innlegg. Kjenner at jeg blir trist inni meg når jeg leser om de stille barna. Det er så fort gjort å glemme dem.
Tusen takk Rebekka!
Det er godt å høre at du har trua på meg i alle fall ;) Det er godt å få litt positiv oppmuntring i disse dager! Det går nok bra for oss begge, tenker jeg! LYKKE til til deg og!
Hei Ida,
og tusen takk for kommentaren! Ja det er trist, og veldig fort gjort å la dei "segle sin eigen sjø". Det er bra me får sånne "vekkare", kanskje me blir flinkare til å ta dei på alvor når me kjem ut som lærare?
Legg inn en kommentar