Denne står for tur... må bli ein annan dag, no er det natt :)
Ja no har det gått mange dagar og netter sidan sist, så no har eg litt å ta igjen!
Ynskje økta 11. Februar tok for seg spesialundervisning, som og er ei form for tilpassa opplæring. Den gjeld elevar som har ei eller annan form for funksjonssvikt i høve til ”normalen”. Det kan vere ein elev som brukar rullestol, har syns- eller høyrselshemming, lese- og skrivevanskar eller ulike formar for kjenslemessige vanskar. Alle elevar har rett til eit miljø "som fremmer helse, trivsel og læring", heiter det i Opplæringslova. Det vil sei at skulen har eit ansvar for å ta vare på desse elevane på best mogleg måte, og då treng ein ofte lærarar med spesial kompetanse. Men det er og viktig at me som allmennlærar har kjennskap til dette feltet. Ofte kan me vere den som først merkar at det er noko som gjer at eleven treng tilpassa opplæring, og då er det viktig at me set i gong tiltak og eventuelt går vidare for å få hjelp i det arbeidet.
Me såg ein film om ein svensk lærar som var lærar i ein ”obs” klasse (finn ikkje igjen filmen, så eg får ikkje sett den om igjen). Men eg hugsar at eg tenkte at ”jammen blei han hiven rett ut i det, nyutdanna og alt. Stakkars mann!”. Og det var ikkje lett, han var nok kanskje litt for snill og tålmodig, og til tider litt inkonsekvent. Men han var engasjert og reflektert, og hadde eit sterkt ynskje om å lære dei noko. Og han hadde blikk for den einskilde elev, noko eg ser på som veldig viktig, ikkje berre når det gjeld tilpassa opplæring, men alltid.
Men sjølv om me som nyutdanna lærar hamnar i ein ”vanleg” klasse, kjem me heilt sikkert borti elevar som treng tilpassa opplæring, og då er det viktig at me har evna til å oppdage funksjonssvikt så tidleg som mogleg. Det er viktig å komme i gang med tiltak raskt for dei elevane det gjeld.
Det første eleven bør få gjort ved mistanke om lese- og skrivevanskar er å få sjekka synet! I følgje artikkelen om Marte som trener synet (ei av lenkene lagt ut under denne økta), visar ein norsk undersøking at 30 prosent av dei som har lese- og skrivevanskar, og har problem med synet. Tenk om ein elev som sliter med lesing og skriving faktisk får hjelp berre ved å bruke briller?!?
Dysleksi er noko dei aller fleste har høyrt om, men eit uttrykk som var nytt for meg er ”dyskalkuli”, som tyder matematikkvanskar. Her vil eleven ha vanskar med å forstå meininga bak tal og rekneoperasjonar. Som lærar er det viktig å fange opp slike vanskar så tidleg som råd. Ofte ser ein det ved at eleven ligg under det som er forventa ut frå aldersgruppa, og gjerne under det nivået eleven har elles.
Det er mykje å ”holde styr på”, og mykje ein som lærar må setje seg inn i. Men heldigvis finns det retningslinjer for ein ”vanleg” lærar å halda seg til, og det er ikkje meininga at han/ho skal ta seg av spesielle lærevanskar på eiga hand. Det læraren må gjere ved mistanke om lærevanskar, er å melde frå, og syta for at eleven får oppfølging frå spesialistar.
Inkluderande skule, tilpassa opplæring og integrering er mykje brukte ord i dagens skule. Men er integrering alltid til det beste for eleven? I ei av artiklane som er lagt ut i samband med denne økta, (”Integrering er ikkje alltid best”) seier forskaren Tor Inge Romøren at integreringa har vore for mykje prega av ideologi, og ikkje har hatt utgangspunkt i praktiske vurderingar. Då kan integrering av funksjonshemma føre til at dei vert mindre akseptert i samfunnet. Dette er eg einig i. Ein kan ikkje integrere for ein kvar pris. Det gjeld og i skulen. Det viktigaste er å ta omsyn til eleven, og kva som vil vere best for han/ho. Kanskje er det på tide å få tilbake nokre av dei såkalla ”obs” klassane, eller spesialklassane/spesialskolene for ulike funksjonshemmingar?
Det blei langt dette, men til slutt vil eg berre sei at eg synest denne økta var interessant og lærerik, og kven veit, kanskje er spesial pedagogikk neste steg å gå?
torsdag 14. februar 2008
Sjølvbilete og utvikling av personlegdom
Det er ikkje tilfeldig korleis me er blitt. Me blir påverka av dei rundt oss frå me er små. Både heim, barnehage og skule har noko å seie for korleis me utviklar oss. Utviklinga av ”sjølvet” er ein gradvis prosess som skjer i samhandling med andre, og er ikkje ein medfødt eigenskap iflg. pedagogen George H. Mead. Det er eg einig i. Han vert og kalla ”leikepedagogen”, og han seier at leik er ein meiningsfull aktivitet som tek vare på spontaniteten, noko som er viktig for utviklinga.
Det er viktig at me som skal jobbe i skulen er klar over korleis me kan påverke andre, og kva som kan spele inn for den einskilde. Lærarens innstilling og veremåte mot elevane har veldig mykje å seie for elevanes utvikling. (Rosenthal- effekten). Som lærar kan me vere med på å byggja opp både sjølvbilete og sjølvtilliten til elevane, ved å la den einskilde elev få lære og utvikle seg som den dei er. Det er viktig at dei får tru på seg sjølv og kva dei kan få til, og å fokusere på det positive. Kvar elev må få føle at han/ho er verdfull, og få lov å utvikle seg individuelt. Ein kan klare å motivere ein elev som ikkje er så flink i matematikk ved å sei t.eks at han har utvikla seg mykje i det siste, faktisk den som har hatt best utvikling av alle, sjølv om eleven ligg på eit lågare nivå enn andre.
Ein metode som er tenkt å vere god for å leggje til rette for ein god utvikling er involveringspedagogikk. Dette var eit nytt ord for meg, men når eg tenkjer på det så har eg høyrt om metoden før. Trur den er mykje brukt i gruppeterapi samtalar? Alle skal delta, og målet er positiv identitet. Eg trur metoden har mykje for seg, då eg trur me kan lære både å våge å sei det me meiner/føler, og å lære å lytte til andre.
Til slutt nokre ord om gutar og jenter si sjølvoppfatning og korleis dei tolkar nederlag og suksess. Interessant å lesa, og det første eg tenkte var; ja, det er typisk! Eg trur nok at det finns variasjonar innafor dette, men eg kjenner meg i alle fall att i det at jenter ”skylder” på ytre årsaker (flaks, lette oppg.) ved suksess, og indre årsaker (manglande evner) ved nederlag. Ein kan lure på kvifor det er slik? Har me jenter for låg sjølvtillit? Kan me endra på det ved å bli flinkare til å tru på eit godt resultat, eller er det grunnleggjande skilnader mellom kjønna som ligg til grunn? Har Rosenthal- effekten noko å seie? Hmm…
Det er viktig at me som skal jobbe i skulen er klar over korleis me kan påverke andre, og kva som kan spele inn for den einskilde. Lærarens innstilling og veremåte mot elevane har veldig mykje å seie for elevanes utvikling. (Rosenthal- effekten). Som lærar kan me vere med på å byggja opp både sjølvbilete og sjølvtilliten til elevane, ved å la den einskilde elev få lære og utvikle seg som den dei er. Det er viktig at dei får tru på seg sjølv og kva dei kan få til, og å fokusere på det positive. Kvar elev må få føle at han/ho er verdfull, og få lov å utvikle seg individuelt. Ein kan klare å motivere ein elev som ikkje er så flink i matematikk ved å sei t.eks at han har utvikla seg mykje i det siste, faktisk den som har hatt best utvikling av alle, sjølv om eleven ligg på eit lågare nivå enn andre.
Ein metode som er tenkt å vere god for å leggje til rette for ein god utvikling er involveringspedagogikk. Dette var eit nytt ord for meg, men når eg tenkjer på det så har eg høyrt om metoden før. Trur den er mykje brukt i gruppeterapi samtalar? Alle skal delta, og målet er positiv identitet. Eg trur metoden har mykje for seg, då eg trur me kan lære både å våge å sei det me meiner/føler, og å lære å lytte til andre.
Til slutt nokre ord om gutar og jenter si sjølvoppfatning og korleis dei tolkar nederlag og suksess. Interessant å lesa, og det første eg tenkte var; ja, det er typisk! Eg trur nok at det finns variasjonar innafor dette, men eg kjenner meg i alle fall att i det at jenter ”skylder” på ytre årsaker (flaks, lette oppg.) ved suksess, og indre årsaker (manglande evner) ved nederlag. Ein kan lure på kvifor det er slik? Har me jenter for låg sjølvtillit? Kan me endra på det ved å bli flinkare til å tru på eit godt resultat, eller er det grunnleggjande skilnader mellom kjønna som ligg til grunn? Har Rosenthal- effekten noko å seie? Hmm…
torsdag 7. februar 2008
Svar på kommentarer frå forrige innlegg
Takk for kommentarane! Kjekt å få respons :)
Vel å kommentere kommentarane frå sist innlegg med eit nytt innlegg, då det blei litt å skriva :)
Måten me arbeidde på i ped. dei to siste gongene var nok ein ukjend/uvant arbeidsmetode for meg, og eg må ærleg sei at eg ikkje likte ho så veldig godt... :/. Men eg ser og kor vanskeleg det kan vere å organisere gruppearbeid som engasjerer alle elevane, så slik sett var det nyttig. Det gjer at eg må tenkje nøye gjennom korleis eg sjølv vil organisere gruppearbeid, og korleis eg vil dele elevane inn i grupper. Men det må vel finnast enklare måtar å dele elevane inn i grupper på enn slik det blei gjort med oss?
Svar på spørsmål frå Birgit: Skilnaden på indre og ytre motivasjon er at indre motivasjon kjem av interesse, lysten til å lære, noko me oppfattar som gøy og meiningsfylt, og behovet for å fylle "gapet" mellom det en kan frå før (eksisterande skjema)og nye erfaringar. Sistnemnte kan koplast til Piaget sin teori om læring og motivasjon. Han meinte og at alle har ein medfødd, indre motivasjon.
Ytre motivasjon er når me blir motivert av andre, ytre ting; me har eit mål med det me gjer. Til dømes kan utsiktene til en form for belønning vere motivasjon, eller ein gjer noko for å unngå straff. Karakterar er ei form for belønning vil eg sei. Ei anna kan vere eit barn som blir lova is til dessert berre det et opp middagen sin. Det kan og vere plikt som gjer at me motiverast. Skinner er vel ein av dei som står for denne teorien?
Til slutt vil eg nemne motivasjon ut frå ei humanistisk perspektiv, der alle sider ved personlegdommen vår er med på å skapa motivasjon. Me har både medfødde og tillærte behov som kan liggja til grunn for motivasjon. Her er vel teorien til Maslow og hans behovspyramide mest kjend. Han har fokus på indre motivasjon, og seier at motivasjon og behov heng i saman. I følgje Maslow må ein sjå alle behova under eitt. Ingen behov kan isolerast, og ein må dekka dei grunnleggjande behova før ein kan tenkja på det neste.
Eg er vel stort sett einig i denne teorien , men eg trur at det alltid finnast unnatak. Ingen personar er like, og derfor vil det alltid vere nokre personar teoriane ikkje heilt passar til. Eg trur og at dei ulike teoriane kan brukast om kvarandre, det er ikkje enten den eller den andre som gjeld. Nokre gonger er det interessa og den indre motivasjonen som driv oss, andre gonger er det utsikten til å oppnå noko som driv oss.
Eg synast det eit interessant tema, og eg reknar med at eg vil støyta på utfordingar når det gjeld mi eiga evne til å motivera elevane. Eg ser at eg ofte har brukt ytre motivasjonsfaktorar i høve til mine eigne ungar , utan at eg har tenkt over det. Men eg har og prøvd å motivera dei ved hjelp av deira eigen, indre motivasjon . Trur det er viktig at eg sjølv er engasjert og interessert i elevane, og prøver å gjere undervisninga så interessant og variert som mogleg. Takk til deg Birgit, du er ein stor motivator for meg!
Til deg Bertin, vil eg svara at eg trur det er viktig at undervisninga er ryddig og oversiktleg, slik at alle forstår kva dei skal gjere. Då er og moglegheita til å motivere elevane, større :)
Det blei langt dette her, men eg vonar eg har svart litt på alle kommentarane.
Vel å kommentere kommentarane frå sist innlegg med eit nytt innlegg, då det blei litt å skriva :)
Måten me arbeidde på i ped. dei to siste gongene var nok ein ukjend/uvant arbeidsmetode for meg, og eg må ærleg sei at eg ikkje likte ho så veldig godt... :/. Men eg ser og kor vanskeleg det kan vere å organisere gruppearbeid som engasjerer alle elevane, så slik sett var det nyttig. Det gjer at eg må tenkje nøye gjennom korleis eg sjølv vil organisere gruppearbeid, og korleis eg vil dele elevane inn i grupper. Men det må vel finnast enklare måtar å dele elevane inn i grupper på enn slik det blei gjort med oss?
Svar på spørsmål frå Birgit: Skilnaden på indre og ytre motivasjon er at indre motivasjon kjem av interesse, lysten til å lære, noko me oppfattar som gøy og meiningsfylt, og behovet for å fylle "gapet" mellom det en kan frå før (eksisterande skjema)og nye erfaringar. Sistnemnte kan koplast til Piaget sin teori om læring og motivasjon. Han meinte og at alle har ein medfødd, indre motivasjon.
Ytre motivasjon er når me blir motivert av andre, ytre ting; me har eit mål med det me gjer. Til dømes kan utsiktene til en form for belønning vere motivasjon, eller ein gjer noko for å unngå straff. Karakterar er ei form for belønning vil eg sei. Ei anna kan vere eit barn som blir lova is til dessert berre det et opp middagen sin. Det kan og vere plikt som gjer at me motiverast. Skinner er vel ein av dei som står for denne teorien?
Til slutt vil eg nemne motivasjon ut frå ei humanistisk perspektiv, der alle sider ved personlegdommen vår er med på å skapa motivasjon. Me har både medfødde og tillærte behov som kan liggja til grunn for motivasjon. Her er vel teorien til Maslow og hans behovspyramide mest kjend. Han har fokus på indre motivasjon, og seier at motivasjon og behov heng i saman. I følgje Maslow må ein sjå alle behova under eitt. Ingen behov kan isolerast, og ein må dekka dei grunnleggjande behova før ein kan tenkja på det neste.
Eg er vel stort sett einig i denne teorien , men eg trur at det alltid finnast unnatak. Ingen personar er like, og derfor vil det alltid vere nokre personar teoriane ikkje heilt passar til. Eg trur og at dei ulike teoriane kan brukast om kvarandre, det er ikkje enten den eller den andre som gjeld. Nokre gonger er det interessa og den indre motivasjonen som driv oss, andre gonger er det utsikten til å oppnå noko som driv oss.
Eg synast det eit interessant tema, og eg reknar med at eg vil støyta på utfordingar når det gjeld mi eiga evne til å motivera elevane. Eg ser at eg ofte har brukt ytre motivasjonsfaktorar i høve til mine eigne ungar , utan at eg har tenkt over det. Men eg har og prøvd å motivera dei ved hjelp av deira eigen, indre motivasjon . Trur det er viktig at eg sjølv er engasjert og interessert i elevane, og prøver å gjere undervisninga så interessant og variert som mogleg. Takk til deg Birgit, du er ein stor motivator for meg!
Til deg Bertin, vil eg svara at eg trur det er viktig at undervisninga er ryddig og oversiktleg, slik at alle forstår kva dei skal gjere. Då er og moglegheita til å motivere elevane, større :)
Det blei langt dette her, men eg vonar eg har svart litt på alle kommentarane.
onsdag 30. januar 2008
28/1 Motivasjon
I dag skulle me ha om motivasjon, men eg må sei eg synast det blei ein veldig rotete dag! Forelesinga me skulle hatt, og som eg såg fram til, vart det ikkje noko av. Det vart mykje att og fram, og me enda opp med å jobbe i grupper på to og to, som så slo seg saman til fire. Me skulle lesa om motivasjon og lage oppgåver til dei andre gruppene. Det var jo for så vidt greitt nok, men eg føler det vart mykje bortkasta tid før me kom så langt. Alt blei så rotete at eg ikkje føler eg fekk nokon raud tråd i det.
Det kan jo hende at det berre var eg som følte det slik, og at årsaka ligg i at hovudet mitt er så fullt av alle dei andre oppgåvene me har for tida, at eg ikkje klarte å konsentrere meg skikkeleg…? Uansett sit eg igjen med ein følelse av at eg ikkje fekk så mykje ut av denne økta!
Det kan jo hende at det berre var eg som følte det slik, og at årsaka ligg i at hovudet mitt er så fullt av alle dei andre oppgåvene me har for tida, at eg ikkje klarte å konsentrere meg skikkeleg…? Uansett sit eg igjen med ein følelse av at eg ikkje fekk så mykje ut av denne økta!
Første punktpraksis
Forstår at eg har gløymt å skrive om den første punktpraksisen, så her kjem det...
Må sei eg var litt spent på denne dagen, då eg ikkje heilt forsto kva me skulle gjøre på. Blei ikkje så veldig mykje klokare då vi kom ut på skolen. Dei tre første timane var me observatørar i klassen medan dei hadde vanleg undervisning (ikkje data). Me følte vel kanskje at det ikkje hadde så mykje med punktpraksisen å gjere, sjølv om det var kjekt å vere ilag med klassen igjen.
Dei to siste timane var me med då øvingslærar hadde data med klassen. Elevane blei delt i to grupper; eine gruppa satt med kvar sin pc og jobba med matematikkoppgåver på nettet. Når dei var ferdige med oppgåvene kunne dei gå inn på "gruble.net" og velje kva dei ville gjøre der. Den andre gruppa jobba med arbeidsplan i naturfag. Etter halve tida bytta elevane. Dette var kjekt å vere med på, for då fekk me sjå litt av kva dei gjer når dei brukar pc.
Etter elevane var ferdige kl 13.15 blei me sitjande å vente på møtet som skulle byrje kl 14.00. Då fekk me utdelt Langeland skule sin IKT plan, og Inge gjekk gjennom den med oss. Dette var ein svært nyttig for oss, og planen har me allereie fått bruk for fleire gonger, både i planlegging av punktpraksisen me hadde ansvaret for sjølv, og i samband med ei anna oppgåve.
Som ei oppsummering vil eg sei at dagen var lang, med mykje venting og ikkje heilt det eg hadde førestilt meg. Følte vel ikkje at eg fekk så veldig mykje utbytte av det, og eg følte meg usikker på kva me skulle gjere når me skulle tilbake i punktpraksisen. Men me fann no ut av det og det gjekk jo veldig bra!
Må sei eg var litt spent på denne dagen, då eg ikkje heilt forsto kva me skulle gjøre på. Blei ikkje så veldig mykje klokare då vi kom ut på skolen. Dei tre første timane var me observatørar i klassen medan dei hadde vanleg undervisning (ikkje data). Me følte vel kanskje at det ikkje hadde så mykje med punktpraksisen å gjere, sjølv om det var kjekt å vere ilag med klassen igjen.
Dei to siste timane var me med då øvingslærar hadde data med klassen. Elevane blei delt i to grupper; eine gruppa satt med kvar sin pc og jobba med matematikkoppgåver på nettet. Når dei var ferdige med oppgåvene kunne dei gå inn på "gruble.net" og velje kva dei ville gjøre der. Den andre gruppa jobba med arbeidsplan i naturfag. Etter halve tida bytta elevane. Dette var kjekt å vere med på, for då fekk me sjå litt av kva dei gjer når dei brukar pc.
Etter elevane var ferdige kl 13.15 blei me sitjande å vente på møtet som skulle byrje kl 14.00. Då fekk me utdelt Langeland skule sin IKT plan, og Inge gjekk gjennom den med oss. Dette var ein svært nyttig for oss, og planen har me allereie fått bruk for fleire gonger, både i planlegging av punktpraksisen me hadde ansvaret for sjølv, og i samband med ei anna oppgåve.
Som ei oppsummering vil eg sei at dagen var lang, med mykje venting og ikkje heilt det eg hadde førestilt meg. Følte vel ikkje at eg fekk så veldig mykje utbytte av det, og eg følte meg usikker på kva me skulle gjere når me skulle tilbake i punktpraksisen. Men me fann no ut av det og det gjekk jo veldig bra!
tirsdag 22. januar 2008
Punktpraksis Langeland 22/1- 08
Ja, så var me ferdig med punktpraksisen i denne runden. Det blei ein kjempe kjekk dag! Var veldig spent på førehand med tanke på om opplegget ville fungere, og det gjorde det!
Me slo dei to 5. klassane saman, og me studenter planla eit felles opplegg for dei to klassane. Me delte elevane inn i 3 grupper, som alle skulle innom 3 stasjonar i løpet av dagen. Me studenter hadde fordelt oss på dei 3 stasjonane, og hadde ansvaret for opplegget der hele dagen. Det gjorde at me ikkje fekk tid til sjå på det opplegget som dei andre studentane hadde.
Eg var på stasjon med Ida og Mona, og der skulle elevane sitje ved kvar sin pc og læra teksthandsaming. Utstyret fungerte som det skulle, og elevane var aktive og med, og det var ro i klassen. Reine drømme økta! :)
Den største utfordringa, etter mitt syn, er å få tida til å klaffe. Det kan ofte være vanskeleg å berekne på førehand, men i dag klaffa det perfekt! Me hadde ei ekstraoppgåve til dei som trong det, og med den passa tid og opplegg perfekt saman. :)
På slutten av dagen samlast klassane i sine klasserom, og me hadde ei rask gjennomgang av dagen – spurde elevane om kva dei hadde lært, om det hadde vore ein kjekk dag osb. Dei var veldig positive til opplegget den dagen, og det var tydeleg at dei hadde fått med seg mykje. Dei er og veldig positive til oss studentar, og det er jo kjempe kjekt!
Eg gler meg til neste praksisperiode!! :)
Me slo dei to 5. klassane saman, og me studenter planla eit felles opplegg for dei to klassane. Me delte elevane inn i 3 grupper, som alle skulle innom 3 stasjonar i løpet av dagen. Me studenter hadde fordelt oss på dei 3 stasjonane, og hadde ansvaret for opplegget der hele dagen. Det gjorde at me ikkje fekk tid til sjå på det opplegget som dei andre studentane hadde.
Eg var på stasjon med Ida og Mona, og der skulle elevane sitje ved kvar sin pc og læra teksthandsaming. Utstyret fungerte som det skulle, og elevane var aktive og med, og det var ro i klassen. Reine drømme økta! :)
Den største utfordringa, etter mitt syn, er å få tida til å klaffe. Det kan ofte være vanskeleg å berekne på førehand, men i dag klaffa det perfekt! Me hadde ei ekstraoppgåve til dei som trong det, og med den passa tid og opplegg perfekt saman. :)
På slutten av dagen samlast klassane i sine klasserom, og me hadde ei rask gjennomgang av dagen – spurde elevane om kva dei hadde lært, om det hadde vore ein kjekk dag osb. Dei var veldig positive til opplegget den dagen, og det var tydeleg at dei hadde fått med seg mykje. Dei er og veldig positive til oss studentar, og det er jo kjempe kjekt!
Eg gler meg til neste praksisperiode!! :)
mandag 14. januar 2008
14. januar -08: Planlegging av punktpraksis
I dag har me nytta dagen til å planleggje punktpraksisen som me skal ha på Langeland Skule i neste veke, der me skal bruke IKT i undervisninga. Me fekk ei påminning om bruk av "Diamanten" i planlegginga av Birgit før me gjekk kvar til vår gruppe. Den er eit nyttig verktøy i så høve. Mi gruppe hadde allereie planlagt å samarbeide med den andre gruppa som er i 5. klasse. Det er sjølvsagt både fordelar og ulemper å vere så mange om planlegginga, men eg trur det skal gå greitt, og eg føler no at me er kommen godt i gang.
Det er ei utfordring å planleggje når me ikkje har fått skikkeleg svar frå øvings lærarane kva elevane har hatt om i IKT og kva dei kan frå før. Det går på elevføresetnadene i "diamanten". Men me får prøve å laga eit opplegg som er enkelt å justere på etter at me har vore i møte med lærarane på torsdag. Birgit kjem jo alltid med mange gode tips og råd, og klarar som regel å leia oss på rett spor :). Heldigvis har me enno nokre dagar på oss til å få opplegget nokon lunde klart!
Ei anna utfordring er jo utstyret me har til rådvelde på praksis skulen, noko som er ein del av ramme faktorane i "diamanten" Det er jo dessverre slik at det ikkje er nok pc’ar til kvar einskild elev, så her må me tenkja kreativt. Det er synd at økonomien er så stram på skulane i dag at det blir ei utfordring kvar gong ein skal bruka digitalt verktøy! Men slik er det dessverre, så då må me forholda oss til det. Me har vald å slå saman dei to klassane, for så å dela dei inn i tre grupper. Her kjem ei anna ramma faktor inn, nemleg kva rom me har til rådvelde. Mål og innhald er ei anna ramme faktor, og der har Langeland laga si eigen IKT plan. I tillegg har me planane for bruk av IKT i KL06 å halda oss til. Så her er det berre til å slå seg laus! Det blir spennande å prøva ut!
Det er ei utfordring å planleggje når me ikkje har fått skikkeleg svar frå øvings lærarane kva elevane har hatt om i IKT og kva dei kan frå før. Det går på elevføresetnadene i "diamanten". Men me får prøve å laga eit opplegg som er enkelt å justere på etter at me har vore i møte med lærarane på torsdag. Birgit kjem jo alltid med mange gode tips og råd, og klarar som regel å leia oss på rett spor :). Heldigvis har me enno nokre dagar på oss til å få opplegget nokon lunde klart!
Ei anna utfordring er jo utstyret me har til rådvelde på praksis skulen, noko som er ein del av ramme faktorane i "diamanten" Det er jo dessverre slik at det ikkje er nok pc’ar til kvar einskild elev, så her må me tenkja kreativt. Det er synd at økonomien er så stram på skulane i dag at det blir ei utfordring kvar gong ein skal bruka digitalt verktøy! Men slik er det dessverre, så då må me forholda oss til det. Me har vald å slå saman dei to klassane, for så å dela dei inn i tre grupper. Her kjem ei anna ramma faktor inn, nemleg kva rom me har til rådvelde. Mål og innhald er ei anna ramme faktor, og der har Langeland laga si eigen IKT plan. I tillegg har me planane for bruk av IKT i KL06 å halda oss til. Så her er det berre til å slå seg laus! Det blir spennande å prøva ut!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
